Angrepsmetoder for NiN2.0

I april ble NiN 2.0 lansert. Hurra! Dette er blogginnlegget for deg som tenker «NiN 2.0??», deg som tenker «NiN ja, det burde jeg kunne litt mer om» og ikke minst for deg som tenker «grrr NiN – hvordan i all verden skal jeg noensinne skjønne meg på deg?»!

Først og fremst; NiN står for Natur i Norge, og er navnet på et system som beskriver og deler all natur i Norge inn i typer. Målet er at når dette systemet brukes til kartlegging skal vitenskapelige kriterier ligge til grunn og resultatet skal være etterprøvbart. Et slikt system trengs for at alle som har meninger om hvordan natur skal forvaltes skal kunne kommunisere, også på tvers av interesser og fagfelt. NiN skal gi forvaltere objektiv kunnskap som de kan legge til grunn i sine avgjørelser.

NiN kom i første utgave i 2009. Selv om Rune Halvorsen, som er hjernen bak systemet, allerede da prøvde å lage et objektivt system, var det rom for forbedringer. De forbedringene er nå gjort, og resultatet er NiN2.0, som altså ble lansert i april 2015. Hele systemet er gjennomgått, det har kommet til en veileder og systemet har fått nye nettsider. So far so good!

Hvis du vil bli kjent med NiN er den enkleste metoden å bruke Artsdatabankens verktøy «NiN på nett». Det er litt uvant at man ikke kan bla seg gjennom naturtypene slik som man kan både i Fremstad og DN-håndbok 13. Bortsett fra det har systemet tilnærmet lik funksjon som en bok (tiden du ellers ville brukt på å slå opp i bokas register er dessverre også lagt inn).

For deg som bare vil få et innblikk i systemet – fokuser på «Natursystem» som du finner under «Typeinndeling». Utforsk, så får du ett innblikk i typesystemet, og det er kjernen i NiN. Hvis du er interessert i naturtyper på land kan du konsentrere deg om 2 av de 7 hovedtypegruppene; nemlig Fastmarkssystemer og Våtmarkssystemer. Klikk på dem, og så får du opp de hovedtypene som hører innunder hver gruppe. Klikk på en hovedtype du interesserer deg for, så får du opp mer informasjon.

Hvis du skal kartlegge med NiN2.0, så vil jeg anbefale å starte med Kartleggingsveilederen, som trass i sitt noe avskrekkende antall sider er ganske lettlest! Målet med en slik veileder er at alle kartleggere skal kartlegge mest mulig likt, slik at resultatene blir etterprøvbare. Veilederen kan lastes ned fra Artsdatabanken sine nettsider, og gir en grundig introduksjon til hvordan kartlegginga skal gjennomføres. Etter det ville jeg brukt tid på å utforske typesystemet på nett, med fokus på å identifisere de typene du trolig vil finne når du kartlegger.

Fanene «Lokale miljøvariabler» og «Beskrivelsessystem» kan utforskes for å lære mer om variablene som er brukt for å dele inn i typer og om hvordan du kan beskrive typene grundigere. Disse fanene kan også brukes som oppslagsverk når du kommer til en av mange forkortelser du ikke skjønner hva står for. Ellers er en del forkortelser forklart i veilederen, og enda flere i Artikkel 3. Dersom du var vant til NiN1.0, og savner noe informasjon som var å finne på de gamle nettsidene, så finner du dem hvis du googler «naturtypebasen».

3D-briller er et must på 3D-datasalen på Stockholms Universitet. Det er her jeg jobber med NiN nå. Foto: Sigrun Aune
3D-briller er et must på 3D-datasalen på Stockholms Universitet. Det er her jeg jobber med NiN nå. Foto: Sigrun Aune

Så til slutt – til deg (og meg) som er frustrert over at det, trass i store forbedringer, fortsatt er mye som mangler; det jobbes på spreng med å få systemet ferdig! Målet er at alle typene skal beskrives kort i veilederen, og da får man den enkle håndboka som mange har savna. Det kommer artslister, beskrivelser av grunntypene, og mest sannsynlig en del bilder. Det er fortsatt feil, det merker jeg godt når jeg forsøker å bruke systemet, men det blir færre dag for dag!

Dessverre kommer NiN2.0, som de fleste nyfødte, til å ha en del barnesjukdommer i sitt første leveår. Jeg håper det er som med vannkopper – det er ille som liten, men mye verre som voksen, så det er bare å bite tenna sammen og stå i det. Hvis vi kartlegger med NiN2.0 i sommer og evaluerer etterpå, så får vi forhåpentligvis et fullt utviklet kartleggingssystem til sommeren 2016!

Advertisements